Jeg er glad for at det er i ferd med å forandre seg.
Er glad for at det har blitt så mye mer åpenhet ang psykisk syke slik at folk kan lære mer.
Selv lærer jeg litt hver dag.
Tror folk er raske til å dømme pga det ikke er en sykdom som enn kan se med det blotte øyet sånn som en som har brukket en fot.
Kun de som kjenner meg best kan se når jeg har en dårlig dag.
Mine kjenne tegn er at jeg blir rolig og innesluttet..svarer med korte ord og setninger. Ikke skummelt en plass
Det er mange farlige psykisk syke, men personlig så er ikke jeg blant dem.
Jeg utgjør ingen fare for andre…kun for meg selv til tider.
Før ble de plassert bort, gitt elektrosjokk, sterke medikamenter og i verste tilfelle logotomerte.
Siste punktet utføres ikke lengre….heldigvis.
Ikke så veldig mange mnd siden jeg leste om et par med bipolare lidelse som har gjennom gått flere behandlinger med elektrosjokk..så det er enda en behandling de bruker.
Jeg kjenner ei som har prøvd uten at hun har oppnådd et resultat som er akseptabelt.
Heldigvis ser mine tabletter ut til å fungere ganske greit, men det er snakk om at jeg skal få en tillegg medisin i neste mnd..bare for å se om det kan dempe den siste svingningen.
Humøret er bra, men kan svinge noe som gjør at tanken om å skade seg kommer, hodepinen dukker opp og skuldrene verker.
Rart hvordan bare tankegangen kan påvirke resten av kroppen.
Jeg er med i en hemmelig gruppe på facebook som ei amerikansk dame har startet opp for oss som har og fortsatt driver med selvskading.
The safe place for cutters..
Jeg har holdt meg skadefri i 2 mnd nå og tar en dag om gangen
Er mange som deler sine erfaringer der og mange ganger kan enn bli helt matt over å lese hvordan andre hard et og hvordan de mange ganger må kjempe med helsevesenet for å få hjelp.
Da er jeg veldig glad og takknemelig for at jeg bor så sentralt og har fått en fantastisk hjelp ifra mange.
På det meste gikk jeg til 5 behandlere .(leger,akutt teamet, overlege, hjelp 24,psykologspesialist) Det var litt å holde styr på når jeg ikke alltid klarte å holde styr på meg selv..lol
Nå har det roet seg ned til 2 + 2 til…men kan si at de to siste er i sammen.
Fantastisk støttegruppe som jæren dps har satt i sammen.
Overlegen sørger for at jeg får tatt blodprøver stadig vekk og sjekker dopet mitt…huff jeg har en stygg uvane med å kalle medisinene for dop.
Lykke-dopet
Jeg som var så negativ til medisiner i starten…nå har det blitt et par små piller jeg må ta hver dag, men jeg ser at de fungerer så de skal jeg ta med glede.
Jeg har kuttet ut medisinen en gang og det fungerte dårlig.
Nå velger jeg å hoppe over kvelds dosen viss jeg skal på fest eller viss jeg vet at jeg har lyst på en boks eller to med cider.
Jeg lever livet som en helt normal dame på min alder.
Forskjellen er bare humørsvigningene og ulempene de fører med seg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar