søndag 17. januar 2010

Oppmerksomhet

Da var bloggen min kunngjort og jeg tenker om noen tror jeg er ute etter oppmerksomhet.
Svaret er krystallklart NEI,
Det er hverken et rop om hjelp eller oppmerksomhet.
Jeg vil at folk skal se min "hverdag".
I dårlige periode der jeg trekker meg litt unna har jeg opplevd å få
spørsmål om hvorfor jeg er sur.
Det er så lett å bli oppfattet feil.
Svarer som regel nei..er trøtt eller har hodepine.
Jeg klarer ikke så gi beskjed om at: dagen i dag er tøff og at jeg da pleier å bli rolig.
Personlig har jeg blitt flinkere til å snakke om psykisk helse, men av enn eller annen merkelig grunn så klarer jeg fortsatt ikke å si ifra når jeg stuper nedover.
Der har bloggen hjulpet meg.
Den lar meg skrive ned alt jeg vil. Det er så mye lettere å skrive tingene ned enn å si det høyt.
Har blogget i snart 2 år og mye har blitt skrevet ned...både godt og vondt.
Det gode skal enn kose seg med og det vonde skal enn lære av.
Så det er ikke jeg som vil ha oppmerksomhet...jeg vil at Bipolare skal gå ifra skam til akseptert.

Hvorfor skal jeg skamme meg?
Jeg har ikke bedt om å bli syk.

En venninne av meg skrev det , og det er så sant som det kan bli.
Ei annen venninne av meg fikk beskjed av sin lege at hun hadde nok pådratt seg bipolare pga hun var et år i Australia og at det nok ble for mye inntrykk for henne...øh bullshitt vil jeg si.
Kan flere år med vold,missbruk,mobbing ha resultert i at jeg fikk bipolare?
Hvem vet?
Jeg vil og bare si helt på slutten at min kjære mann og mine foreldre er helt uskyldige i tingene jeg har opplevd. Foreldrene mine har ikke missbrukt meg...heller ikke brukt vold.
Gammel bagasje jeg har.

Ingen kommentarer: