tirsdag 13. september 2011

Det er meg og ikke deg

For en tid siden satt jeg på kurs å hørte på en foreleser som fortalte om sine personlige opplevelse når det gjalt å leve med bipolar lidelse.
Etter noen år nå med diagnosen har jeg oppdaget at det stadig dukker opp nye ting og jeg blir kjent med meg selv på ny..både på godt og vondt.
Det som jeg reagerte på ang foreleseren var da hun fortalte litt om hvordan hun opplevde sine oppturer.
Hun fortalte at verden ble plutselig veldig treg og folk pratet sent.
Det har jeg aldri tenkt over, men nå i ettertid vet jeg at det og stemmer for min egen del. Når jeg har en skikkelig opptur så blir plutselig resten av omverden veldig treig og jeg kan fort bli irritert.
Folk snakker i "slow motion" og for meg kan det være en utfordring å føre en normal samtale.
Jeg kan fort bryte inn i en setning for å fullføre den med min egen versjon. Bytte tema før den andre parten er ferdig å snakke.
Den største utfordringen er å minne meg selv på at det faktisk ikke er de, men meg det er noe galt med.
Det er jeg som er "høy" og trenger å trappe ned et par hakk.

Med venner og kjente klarer jeg å styre meg, men min kjære har nok blitt utsatt for min irritasjon når jeg vil ha opp farten på hans prat.
Heldigvis er jeg ikke en farlig skummel person, bare litt utålmodig til tider.

Har sittet med et skjema nav trenger for å fullføre søknaden om arbeidsavklaringspenger og spørsmålene får meg til å virkelig riste på hode av hele systemet.
Hvorfor skal jeg melde meg arbeidsledig for å få penger mens jeg er sykemeldt.
Spørsmål om arbeid blir spørsmål jeg ikke helt forstår.
Min psykisk helse har ingenting med jobben å gjøre.
Det er ikke jobben sin feil at jeg er syk og når jeg er frisk har jeg ingen problem med å utføre mine arbeidsoppgaver.




Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

4 kommentarer:

Ceciliesvei sa...

Oida, der sa du noe. Eye-opener, du kan trygt si at jeg dro kjensel på den...

Laila sa...

Ja,det kan være greit å snakke med/høre på andres erfaringer og opplevelser,man lærer stadig noe nytt,både om sykdommen generelt og om seg selv....

Skal ske om AAP selv nå,men heldigvis er jeg allerede arb.ledig. Fikk ordnet med sykemelding i dag da. Og på toppen av det hele; Sven (ex'n min you know) jobber med AAP her :D Her du skulle ha bodd vettu,da hadde det blitt fortgang..høhø.

<3

Vårt liv med hund sa...

Kjære søte gode deg.........
Jeg har ikke lest ordentlig i bloggen din før, å nå sitter jeg her med tårer i øynene.

Livet generelt er ikke lett å leve med dets hindringer og utfordringer, og når en er bipolar så er det mye mye anna en må jobbe mot i tillegg.

Om det noen gang er noe du vil dele eller du trenger dele eller bare ha noen til å skrive med, så er jeg her.

Ikke nøl..

Stor klem fra meg

Noelise sa...

hensikten med AAP er at du etterhvert kan prøve deg i arbeidslivet litt etter litt :) Så for å kunne sende meldekort, må man registrere seg på nett :)