torsdag 22. september 2011

om bare

Snart onsdag og tingene har begynnt å roe seg .
Enda veldig trøtt og sliten etter turen.
Angrer ikke at jeg reiste for det var kjempe gøy og virkelig godt å komme seg bort i noen dager.
Folk som får i seg et glass vin for mye og plutselig vil diskutere sykdom med meg.
Uhm..ja det klarer jeg fort å snakke meg ut av.
Diskuterer gjerne, men da vil jeg gjerne at personene skal være edru.

Igrunnen så er jeg ikke så glad i å fortelle hvordan jeg har det eller hvor jeg er på denne berømte bipolar stigen.
Eneste som er greit er å lufte tankene sine her. Rable ned alt som hode plages med.
Tanker som svirrer og gjør mer vondt enn godt.
Rope ut når jeg har en super periode og kan nyte livet fullt ut.

Neste fredag er det legetime og det eneste en legetime dreier seg om er hvordan formen min er.
Oh den stakkers legen min har sikkert angst hver gang han ser at det er min tur.
Jeg har heldigvis ikke snufsa til fastlegen enda...er bare overlegen som var vitne til mine tårer.
Jaaaa jeg hater å grine fremfor ukjente folk.
Jeg synes det virker så teit..som om jeg er totalt vrak.
Noe jeg kanskje og var den gangen.

Om enn bare kunne sku tiden tilbake..kanskje jeg da kunne forhindret bipolaren i å utvikle seg.

Hvordan ville de siste årene mine vært da?
Tanken plager meg og vil ikke slippe tak..
Om bare.... om bare



Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

1 kommentar:

Anonym sa...

Tror ikke det er så lurt å tenke over hvordan det kunne vært..da kan man bli gal,for da blir man jo aldri ferdig å tenke..man kan jo endre noe anyway...

<3