lørdag 24. juli 2010

LØVETANN BARN


Vi er nok ekstra gode venner pga våres fortid.. du skjønner vi er det som de kaller Løvetannbarn.
Løvetannbarn? Jeg spurte sa navnet litt spørrende og så kom det fram at det var resultat av en tøff barndom der og missbruk var inni bildet.
Voila så ble hundre ting rippet opp i. Følelsene tok kontroll og jeg følte kun for å finne senga.
Krype under en lun dyne og bare la gamle tanker svirre frem ifra gamle kroker.
Missbruk ja..
Hva er det som får folk til å begå slike handlinger?
Ser de ikke smerten og fortvilelsen til offrene sine?
Er det sulten på det bissare som tar helt over og blokkerer all sunn fornuft.

Da jeg ble missbrukt av en i familien første gangen så var jeg så liten at jeg igrunnen ikke husker så veldig mye, men noen "flash" har jeg ifra hendelsen.
Husker at jeg bad vedkommende opppå meg om å stoppe.
Ikke at det nyttet.
Jeg var en plass i mellom 7 og 8 da det stoppet og det falt meg aldri inn å gå til foreldrene mine å gi beskjed sånn at de kunne hjelpe meg.
Hvorfor klarte jeg ikke å gi beskjed?
Det er ting som irriterer meg den dag i dag, det at jeg ikke klarte å si stopp.

Heldigvis så forsvant den fyren fort ut av livet mitt, men skaden var allerede gjort.
Senere begynnte mann nummer to, om han ikke utførte noen seksuelle handlinger på meg, så vil jeg si at det å bli telefonterrorisert i et par år virkelig kan sette sine spor.
Jeg var pisseredd for å gå ut, redd for at fyren observerte meg ifra en plass der jeg ikke kunne se han.
Og igjen så klarte jeg ikke å gi beskjed.
Jeg lot en fyr ringe å plage meg ,true meg samtidig som jeg var redd og usikker.
Heldigvis så ble han tatt, han ringte til andre unger som turde å gi beskjed til foreldrene.
Så da ble det inn til politiavhør slik at fyren kunne bli stilt til ansvar.
Når du er ung og må inn til en fremmed politimann å snakke om over hundre telefonsamtaler som har blitt besvart av psyko mannen og samtalene alltid har vært seksuelle så kan jeg si at det ikke helt føltes greit.
Greit er nok et rart ord, men ord blir ofte fattige i sånne historier.
Sinnet dominerer så alt for mye offrene og familien rundt som er de uskyldige oppi dette.

Da jeg og oppi dette her traff på en mann som jeg forelsket meg i som heller ikke hjalp meg, men heller utnyttet meg og var dominerende , stygg, grusom i mot meg i noen år .
Da tror jeg virkelig at den siste byggesteinen ble lagt.
Et moment som var klar til å rase en dag...en stein for hver hendelse.

Og momentet raste virkelig i sammen en dag.
Flere piller, legetimer, kutt, risp, politi-innblandinger, psykologer,kurs, sykemeldinger..
ja nå føler jeg at jeg er på rett vei, men veien er lang og små ting fører enn fort tilbake i tid.
I en tid der alt ikke var fullt så bra som nå.


Løvetannbarn er et sosialfaglig populærbegrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep.
For barn flest fører slike overgrep ofte til fysisk og psykisk uhelse og tunge sosiale problemer senere i livet, mens i underkant av hvert tredje barn med en umulig oppvekst klarer seg tilsynelatende relativt bra. Begrepet henspiller på løvetannens evne til å sprenge seg gjennom asfalt, og på andre måter overleve og blomstre tross tilsynelatende umulige vekstvilkår

Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

1 kommentar:

Laila sa...

Trist at du har måtte gå gjennom en sånn barndom.Jeg skjønner ikke folk som utsetter barn for sånne grusomme handlinger,de vet ikke hvor mye dette kan ødelegge et lite barn.

Men du er jo sterk som har kommet så langt som du har gjort. Du er tøff.

masse klemmer