Jeg skal hjem, ikke på perm, men hjem for godt.
Det skal bli så godt å sove i sin egen seng, våkne klokka 9 og ikke 7. Jeg er stuptrøtt hele dagene her. Kroppen får ikke nok søvn. En deppa periode er alltid en sove periode for meg. Jeg kunne ha sovet døgnet rundt viss jeg fikk mulighet.
Krysser fingrene for at dette er siste innleggelsen.
Denne gangen var det på brukerstyrt sengepost...noe som gjør at jeg kan bestemme når jeg vil hjem.
Dagene her har vært utrolig lange og kjedelige. Lite å finne på. Heldigvis har jeg litt håndarbeid med meg og ipaden.
Faktisk så er både iphone, ipad og ipodden meg. Snakk om å være i teknologiens verden. Deiligt å sitte her å se film eller spille musikk.
Den dagen ipoden ryker sliter jeg. De har sluttet å produsere den typen mp3 spiller, og alle sangene er på den bærbare dataen som ikke lengre virker.
2 timer og 11 min, håper at han kommer litt før tiden.
Jeg vil hjem
Kontaktpersonen min var innom i døra for å høre hvordan jeg hadde det. Typisk at jeg hadde en nedtur akkurat da. Tørket tårene mine og vi fikk pratet. Så pyton å ikke kunne styre følelsene. Jeg må prøve å komme meg til legen å se om det går ann å forandre på medisinene, noe må gjøres.
Jeg trenger hjelp
For å få en stabil hverdag, en god livskvalitet må og trenger jeg hjelp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar