tirsdag 22. juni 2010

Advarsel : langt innlegg

Jeg reiser på jobb og synger for full hals.
Heldigvis har jeg fornuft nok til å holde vinduet lukket.
For jeg må ærlig innrømme at jeg ikke sangstemme, men musikk gjør meg glad og avslappet.
Jeg er en av de som laster ned musikk ulovlig og så brenner ut en cd plate med mine favoritter for å ha i bilen.
Lime wire er et flott gratis program, men dessverre så eksisterer det og en del virus på filene så det er alltid litt skummelt å laste ned favoritt sangen.
Siste gangen jeg lastet ned fikk jeg en sang der det bare kom frem en stemme som sa : ADVARSEL ADVARSEL DENNE MP3 ER ULOVLIG og beordret meg til å gå inn på en nettside for å laste ned sangen lovlig.. hmm godt at det eksisterer en delete knapp på tastaturet.

Foreningen som jeg så vidt nevnte i går var bare helt super.
For en skjønn liten prins som er kommet til verden og mammaen så strålende.
Fikk litt info om fødsel… av enn eller annen merkelig grunn så må jeg alltid spørre om hvordan fødslene har vært..hva er det med fødsel som vekker min nyskjerrighet??
Snille venninnen min som hadde laget bleiekake. Den var helt nydelig og den nybakte mammaen ble kjempeglad for gavene hun/ de fikk.
Fikk holde prinsen og må jo innrømme at det rykker litt til i eggstokkene, men der må jeg og ærlig innrømme at jeg nok aldri kommer til å bli mor.
Det er vanskelig å sette ord på akkurat det at jeg har satt en stopper for graviditet, men når jeg leser flere plasser hvor stor fare det er for at barnet kan arve den bipolare lidelsen så er det nok til å sette en stopper på det hele. Jeg vil ikke føde frem et velskapt barn for å vite at babyen kan utvikle bipolare. Hvem er vel så ond at de ønsker sine små noe så vondt.

Som jeg sa til hun ene i går at de to siste årene kunne jeg godt ha vært foruten, men samtidig må jeg jo innrømme at jeg har lært utrolig mye av meg selv og blitt en sterkere person som er flinkere til å ordlegge seg og fremme mine meninger.
Før var jeg en liten anonym skygge som bare nikket når det var behov.

Jeg har hundre øyner som gransker meg opp og ned. Jakter på noe urovekkende som de kan rapportere videre eller ta opp med meg.
Det er selvfølgelig det at jeg har kuttet ut medisinene de følger med på. Venner og familie. De mener det vel alle i sammen, men jeg er veldig redd for at gubben skal overdrive eller misstolke ting jeg sier eller gjør. Selv om jeg ikke bruker medisiner så kan jeg bli sinna, lei, trøtt og om tablettene skal bli dratt inn i en diskusjon hver gang jeg slipper smilebåndet ned så kan det bli slitsomt. Heldigvis så har det ikke skjedd enda, men tanken er der. Det at jeg har kuttet de ut var ikke så veldig populært og jeg har jammen fått hørt det.
Sist tirsdag på kurset tror jeg ikke at jeg hadde en stemme på min side. Det ble nevnt at det var egoistisk gjort av meg å bare kutte de ut uten å snakke med partneren eller legen min. Elektrosjokk er og en mulighet så lenge som jeg mener at tablettene ikke fungerer, det er helt uaktuelt for meg å bli lagt i narkose for å så gå igjennom elektrosjokk flere ganger. Har lest at mange har god erfaring med det, men samtidig så er det flere som ikke har fullt så god erfaring. Hukommelsestap er blant bivirkningene og jeg må ærlig si at jeg er ikke villig til å ta den sjansen.

Men når skal jeg begynne på tablettene igjen? Vil jeg kjenne igjen disse varselsignalene som jeg har pugget opp og ned med diverse leger og behandlere. Vil jeg nekte videre behandling? Vil jeg satse på at gubben ordner opp? Vil jeg gi opp?

Kan vi lese bloggen din fikk jeg spørsmål om i går.
3 stykk som fikk vite at jeg blogget og klart de kan få lese bloggen min. Hun ene la igjen en kjempefin kommentar på en tidligere blogg og ei har sendt meg en mail i dag. Det gjør meg virkelig ingenting at andre leser bloggen min. Selv om den kan være litt dyster til tider så kan jeg ikke være flau over ting jeg skriver her. Jeg blir heller litt lei meg og litt sjokkert over ting jeg har skrevet tidligere. Nå er det veldig uvirkelig at jeg har sittet å rablet ned om at jeg vil dø, at jeg vil skade meg osv.
Men det er perioder jeg har gått igjennom og perioder som jeg kan oppleve på ny. Hvem vet..kanskje jeg kan lære noe på sikt av bloggen min
Jeg har aldri vært ute etter oppmerksomhet ang bloggen min. Selvfølgelig er det jo kjekt å høre at folk liker å lese den og at det ikke bare er tull det jeg kommer med.
Jeg er åpen og ærlig i bloggen, det er noe jeg stadig får høre.
Om jeg ikke hadde vært ærlig så hadde jeg heller ikke vært meg og poenget med å blogge hadde i grunnen vært borte. Nå er det ikke meningen å henge ut folk eller hendelser, men meg og min helse..lol mitt lille rare liv som skal dokumenteres

Tåre for tåre
Smil for smil
Fortvilelse for fortvilelse.
En erfaring rikere.. en erfaring klokere, som de sier

Stakkers norsk læreren min på ungdomsskolen. Tror han hadde vært rimelig paff om han hadde lest bloggen min. Han var alltid etter meg om at jeg måtte ha mer flyt i ting jeg skrev om. Her hopper det ifra det ene emnet til det andre uten noen sammenheng.
Skrivefeil og dialekt samt litt engelsk ord innimellom.
Akk T. du hadde nok vært så stolt (not)
Fikk denne mailen tidligere i dag:

Fantastisk blogg!
Måtte skru av tlf og bare lese. slet litt med å løsrive meg etter en halvtime.
Du er jo helt fantastisk! Tøff dame!

Husk det xxxxx, uansett hva du skriver eller hva du gjør så er jeg like glad i deg :-))

Er det rart enn er glad i vennene sine??

Tirsdag..og ingen planer etter jobb utenom å vaske klær. Kanskje rydde litt på min side av sengen. Halve klesskapet ligger på utsiden. Har en misstanke om at enkelte plagg kan være modne for søppeldunken. Litt mangler på diverse fargestoffer og et lite hull i en jumper eller noe sånt…må nok gå til grundig verk i dag .

Hadde meg en liten tur oppe i kantina i dag. Wow det er jo en stund siden sist, men jeg må innrømme at jeg var der når det ikke er den travleste tiden.
Folkemengder skremmer meg enkelte dager. Som regel så sitter jeg nede på kontoret uten å spise noe i løpet av en arbeidsdag. Helt feil da jeg virkelig burde hatt et normalt kosthold. Jeg pleier å kjøpe en cola zero eller ta meg en kopp kaffe chocolat . Det har og forekommet at jeg har ruslet ned å kjøpt meg ei pølse eller noe annet å tygge på.

Nei jeg må nok avslutte denne lange mailen og få unna klesvasken..den forsvinner desverre ikke av seg selv

Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

2 kommentarer:

Laila sa...

Skjønner at de rundt deg er bekymret med tanke på medisiner,men man kan vi ikke være på medisiner hele livet...eller,noen må jo det,men man må prøve seg litt fram også,man vet jo ikke om man kan klare seg uten....

Det er bra at du får fine tilbakemeldinger om bloggen,og jeg mener at hvis man skal skrive en personlig blogg,så må man ta det gode med det vonde,eller omvendt,haha. Det er jo sånn du er som person,på godt og vondt.Det er livets gang.

håper kvelden din er bra,og at du får slappet av litt før en ny arbeidsdag.

klemmer

janina sa...

Jeg sitter her med en rar tanke! Slik jeg forstår det så har ikke jeg, sett eller snakket med deg når du gikk på medidiner. Og mitt inntrykk er jo at du er et menneske med smil , latter, humor og et fantastisk flott menneske.. Vist disse tingene forsvinner når du går på medisiner så skjønner jeg virkelig at du vil kutte de ut.. At venner og famillie er bekymret er for vi er glade i deg og ønsker deg alt godt.. Slik er det med de fleste medmenneskene.. Jeg personlig ønsker du skal ha et godt liv med eller uten medisiner.. Men mitt inntrykk er at du har en fantastisk mann og familie. Og med det utgangpunktet kan man klare det meste vil jeg tro;-)) God klem fra meg;-) You never walk alone;-)