mandag 19. april 2010

Sporløs forsvunnet

For 3 år siden forsvant jeg.
Ingen visste hvor jeg var utenom en person.
Det hele startet med at jeg hadde en diskusjon med gubben.
Vi ble ikke enige og det endte med at gubben gikk å la seg uten at vi hadde fått snakket ut. Jeg satt igjen i sofaen å ble mer og mer sur og irritert.
Tilslutt endte jeg opp i bilen. Jeg kjørte til Vikeså og fylte bensin på bilen, kjørte videre til Kristiansand der jeg reiste til tante og fikk nøkkelen til nabohuset.
Jeg var i Kristiansand i halv to tiden om natten så jeg la meg til å sove på sofaen i nabohuset til tante.
Mobilen var avskrudd og jeg hadde ikke lagt igjen noen beskjed hjemme om hvor jeg var. Da jeg våknet dagen etterpå kikket jeg litt på tv og spiste en pose med boller som jeg hadde kjøpt på bensinstasjonen om natten.
Skrudde på mobilen i 13.00 tiden og det ringte med en gang.
Jeg fikk panikk og skrudde den av igjen. Ville ikke snakke med noen.
Det var lørdag og jeg trengte ikke å ta stilling til jobb eller fritidsaktiviteter.
I tre tiden skrudde jeg nok en gang på mobilen...denne gangen var den stille, men det tikket inn med mobilmeldinger.
Jeg lyttet på de, klarer ikke helt å gjengi de korrekt, men

1. Dette er politiet. Vi har mottatt en bekymringsmelding ifra din mann. Kan du ta kontakt med oss på tlf xxxx eller ta kontakt med din mann. Vi vil bare vite om du har det bra eller om du trenger hjelp.

2. Dette er politiet. Vi har enda ikke hørt noe ifra deg og heller ikke din mann, så nå vurderer vi å sette i gang en leteaksjon for å finne deg. Viss du hører denne meldingen vær snill å ta kontakt med oss.

3. Dette er politiet. Vi har nå satt igang en leteaksjon for å finne deg. Om du hører denne meldingen vær vennlig å ta kontakt med oss eller din mann.

4.5.6 Diverse meldinger ifra gubben og pappa

Jeg ringte politiet og kom rett til sentralen i Kristiansand. De forstod ikke helt hvorfor jeg ringte for de hadde ikke registrert noe..supert sa jeg og avsluttet samtalen. Mindre enn et minutt etterpå ringte mobilen, da var det politiet i Stavanger. De hadde registrert at jeg hadde ringt til Kristiansand politiet og gitt beskjed om at jeg hadde det bra.
Det ble litt spørsmål ang hvordan jeg hadde kommet meg til Kristiansand. Om jeg hadde penger til å komme meg hjem. Om jeg hadde penger til å kjøpe meg mat. Hva mine planer var nå. Om jeg trengte noen å snakke med.
Jeg sa at jeg hadde det bra, penger hadde jeg og jeg snart skulle returnere hjem. Ville bare slappe av litt før jeg satt meg i bilen.
Så ringte jeg gubben...litt snufsing og tårer.
Jeg reiste hjem samme dagen...rart å vende tilbake når jeg hadde laget et sånt oppstyr. Foreldrene mine satt på terassen å kikket da jeg kom kjørende ned bakken og svingte inn i garasjen.
Jeg husker ikke om pappa sa noe til meg etterpå eller om det var noe han ville glemme.
Jeg har ikke stukket av etter den gangen.


Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.


Blogglisten


Follow my blog with bloglovin

1 kommentar:

Laila sa...

ooffda,ikke helt bra detta da du..men anda bra du ikke har gjentatt stuntet.

xxx