tirsdag 2. mars 2010

Kurset som ikke var helt bra

Trøttheten fortsetter i dag og. Klarte å forsove meg en time i dag.
Kjenner at jeg kunne ha sovet enda mer.. kan det være en reaksjon på at blodprosenten og jern nivået er lavt.
Jeg var ikke så trøtt sist gang jeg var blodfattig og da var prosenten enda lavere enn hva den er nå. Sukk… kroppen er virkelig ikke til å bli klok på.
Helt rart å ønske å sove… for en uke siden var det et stort problem å bli trøtt.
Problemet nå er ikke at jeg ikke får sove, men at jeg ikke får nok søvn. Våkner flere ganger i løpet av natten og kan ligge en liten stund før jeg sovner igjen. Det går utover nattesøvnen i sin helhet.

I kveld er det bipolare kurs. Spennendes. Jeg liker kurset mer og mer. Det er utrolig lærerikt og jeg setter stor pris på at jeg har fått det tilbudet.
Pratet med ei i går som har bipolare, spurte henne om ikke hun hadde fått tilbud om et slikt kurs..jo det hadde hun, men hun hadde takket nei flere ganger pga hun ikke ville være så åpen ang det + hun syntes det ble alt for mange folk.
Jeg sa at jeg syntes at det var helt topp og at jeg hadde virkelig utbytte av det, men som hun og sa at vi er alle forskjelligen.

Nå må jeg skrive litt ekstra..har akkurat kommet hjem ifra kurset..
Det gikk litt på ræva i dag.
Jeg sa at jeg hadde det bra og gubben sa at jeg ikke hadde det fullt så bra.
Selvfølgelig har han helt rett, men jeg klarer bare ikke å si til mange som sitter å kikker på meg at jeg har det pyton. Mitt problem ble tatt opp på tavla.
Tror det var noe slikt : hvordan hjelpe mopetti utav depresjonen.
Fikk mange gode tips ifra de andre deltakerene + lederene.
Nå skal jeg få krisehjelp som de kallte det.
Vi måtte bli igjen litt etter kurset siden jeg hadde nevnt å dø.
Det ville de vite mer om og om jeg trengte en akutt sengepost.
Nope...ingen skal legges inn her i gården. Jeg vil hjem og være meg selv. Satser på at det snart ordner seg igjen.
En på kurset kom bort på slutten og klappet meg på skulderen og sa at dette skal gå bra ,hold ut. Wow for en mann, det var nesten så jeg begynnte å gråte. Tenk å vise en sånn omtanke for en person du kun har sett 1,5 time maks 6 ganger.
Jeg husker ikke nøyaktig hvor mange ganger jeg har vært på kurset..faktisk er det ikke mye jeg husker for tiden.Glemmer det meste.
Jeg vil tro at jeg virket veldig sur og utakknemelig, men det er bare litt for mye å se at andre skal hjelpe meg. Jeg blir litt pinlig berørt...kan jeg bruke det ordet mon tro.
Jeg tar herved en dag om gangen...så får det skje det som skjer

Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.


Blogglisten

Bloggurat

Follow my blog with bloglovin

Ingen kommentarer: