fredag 28. mai 2010

Min lille kriminelle fortid

En rolig dag jeg kom kjørende på den røde mopeden min for å møte det som da
var min store kjærlighet.
Da jeg rundet svingen fikk vi øye på hverandre ...og det i seg selv kunne jo ha vært ganske så romantisk.
Men det som da var min store kjærlighet begynnte å vifte med armene og rope at jeg måtte snu og komme meg til helvete vekk derifra.
Jeg ble helt paff og forvirra til tusen,
Er nok litt treg i refleksen så jeg kjørte videre og stoppet i gårdsrommet.
Fyren var stressa og sinna som pokker.
Han lente seg over meg og sa : du vet det innbruddet som var på xxxx.
Ja, sa jeg spørrende.
Vel alle tingene er her. De ligger i garasjen min og du må reise før noen finner ut av tingene og du vil jo ikke bli innblandet.
Ugg...nei selvfølgelig så vil jeg ikke bli innblandet i noe kriminelt.
Startet opp mopeden min og kjørte derifra.
Kort tid etterpå ble han tatt inn til avhør, mitt navn ble også nevnt, men jeg slapp å komme å snakke med politiet.
De skjønte nok at jeg ikke kunne ha gjort innbrudd og stukket av med flere våpen på en moped. Heller ikke at jeg kunne ha vært innblandet.

Nå er det bedre
Nå har jeg en trygg støtte som jeg kan kalle mann
Elske mannen min som gir meg trygghet og stabilitet.
Kun jeg som er ustabil, men det prøver vi jo å fikse med piller


Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

1 kommentar:

Laila sa...

aiaiai...men det var da snilt av han og si ifra til deg da,sånn at du ikke ble medskyldig på noen måte...