mandag 24. mai 2010

Jeg er så glad

Jeg er så glad at jeg leste bloggen til Dum Spiro Spreo i går.
Hun tok opp det positive med å ha en psykisk lidelse.
Det ene hun nevnte et at hun i løpet av den perioden hun har vært syk har hun møtt utrolig mange flotte mennesker.
Det samme gjelder meg...mange vennskap har blitt startet de siste årene jeg har vært syk. Jeg har venner med bipolare lidelser , spiseforstyrrelse, depresjon og andre psykiske lidelser og jeg er så glad for at jeg har møtt hver og enn av de.
Sammen blir vi sterke er det noe som heter...det stiller jeg meg bak og støtter.

Har sett to gode dokumentarer i dag. Må si at den ene begynnte i går og at del to var idag, men jeg ble sjokkert over så mye jeg kjente meg igjen i.

Stephen Fry - manisk depressiv var den ene
Britisk dokumentar. Sammen med den britiske komikeren og skuepilleren Stephen Fry skal vi møte manisk depresjon fra a til å. Drevet av sin egen kamp mot sykdommen skal vi ut på en underholdende og sterkt personlig reise for å møte både vanlige mennesker og hollywoodkjendisenes a-lag. De forteller åpent om de ekstreme følelsesmessige svingningene sykdommen fører med seg. Hvordan påvirkes de, og hvordan lever de med sykdommen som rammer to prosent av oss mennesker. I 2007 fikk programmet Emmy-pris for beste dokumentar.

Hvor gal er du? er den andre
Britisk dokumentar. Kan man skille mellom de som lider av en eller annen form for psykisk lidelse og de som anser seg selv som normale? Vi følger ti personer som utsettes for stressende situasjoner. Fem av dem ser på seg selv som normale, mens resten har hatt en historie med psykiske plager. Klarer et ekspertpanel å skille mellom gruppene? Eller finnes det litt galskap i oss alle?

Veldig gode doumentarer med flotte sterke personer som stillte opp.
Det som ble tatt opp i dokumentaren til Stephen Fry var medisiner ..folk som har har gått på Litium, og at de aller fleste var negative til medisiner pga zombie følelse. Kjente meg så alt for godt igjen der. Første gangen jeg fikk tilbud om medisiner så takket jeg nei...andre gangen tok jeg i mot. Fortsatt den dag i dag har jeg problemer med medisinene mine.
Det stemmer så alt for godt det med zombie lignende personer som går i morgenkåpe og subber med beina..det er sånn jeg ser for meg meg selv.
Synes det er godt at den elektro sjokk behandlingen har forandret seg siden 50 årene. Nå bruker de narkose før de gir hjernen sjokket..før var det uten. Stakkers folk som måtte igjennom en slik behandling.
Når det skjer forandriner der så håper jeg på at det kan komme en skikkelig kur for bipolare

Pratet litt med May i dag og :-)
Liker ikke at hun har en dårlig dag..så jeg skal gjøre mitt beste for å muntre henne opp. Chatte litt utover kvelden
A. har vært i the royal castle å kost seg idag...jubbi jubbi er så glad for at det går bra for henne.
Gleder meg til å møte henne på jobb i morgen.


Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

1 kommentar:

Laila sa...

så bra at innlegget mitt fikk deg til å tenke over dette temaet :) Både vi,og alle andre er jo så flinke til kun å se det negative..

dokumentaren til Fry var veldig bra synes jeg,og jeg kjente igjen mye av meg selv i den...

chat med May og få henne opp,du sprer jo latter og smil med humoren din,haha :)

klemmer :*