Seksuelt overgrep og dårlig resultat hos lege

UTDRAG IFRA TV2 NYHETENE:

Det tar i gjennomsnitt over 17 år før eit overgrepsoffer sier fra om seksuelt misbruk. Dette viser en ny og oppsiktsvekkende forskingsrapport fra universitetet i Bergen. Likevel nekter myndighetene å betale erstatning til noen av ofrene fordi de melder sakene for sent.


Det ble tatt opp i går på nyhetene og jeg ble litt satt ut.
både på at det går så lang tid før noen velger å snakke + at myndighetene nekter å betale erstatning til ofrene.
Men så begynte jeg å tenke, det gikk over 20 år før jeg sa noe. Jeg klarte ikke å si det tidligere.
Det var til jeg fikk andre problemer at jeg måtte presse meg selv til å si noe.
Sakte men sikkert fikk jeg hjelp til å sette ord på ting jeg hadde holdt inni meg i så mange år.
Grunnen til at jeg ikke sa noe var at det virket så absurd at slikt hadde hent meg pluss jeg var redd for at ingen ville tro meg når jeg første sa noe.
Heldigvis trodde de meg. Nå har jeg ikke sprunget rundt på bygda og fortalt alt. Tvert i mot jeg har kun åpnet meg til de nærmeste.
Det med erstatning har jeg litt delt mening om. Skjønner godt ofrene som ikke snakker om slike ting med en gang. Mange velger å fortrenge det til de føler at de er klar for å si noe. Andre sier noe med en gang det skjer og hos de er det nok lettere å få tatt avhør og eventuelt dømt gjerningsmannen.
Men hva om det skjer innenfor familien? Det er virkelig ikke lett å sørge for at en onkel, far eller søskenbarn blir dømt for missbruk. Det gjør noe med hele familien.

Var hos legen i dag..det gikk ikke fullt så bra.
Blodprosenten som var 12,4 sist mnd var nå 11,1
Jernnivåene var og lave.
Stoffskifte var lavt
Alt i alt så resulterte det i at jeg måtte kontakte fastlegen min for å få en ny sjekk.
Overlegen sa at det kunne være mange årsaker til det og at jeg ikke trengte å bli urolig.
Jeg er heller ikke urolig, men ble veldig skuffa og lei meg da jeg hørte at blodprosenten var gått ned.
Hadde håpet at den ville holde seg stabil.
Skal to poser med blod og to med jern forsvinne nesten med en gang jeg har fått det.
Lurer på hvilke undersøkelser jeg må igjennom for å finne årsaken.
En dag igjen så er det helg..min jobbe helg.
Skulle nesten ha skrevet at jeg gleder meg til å sove lenge på søndag, men må opp halv 9 å ta en tabelett og vente til 9 før jeg tar neste.
Etterpå er jeg nok lysvåken og ser nok ikke syn på å legge meg.
Skal øke nesten alle medisinene, vet ikke helt hva jeg synes om det.
Begynner å bli litt mye og så vil de at det skal bli mer.
Tolvon skal gå ifra 60 til 90 mg
Litium skal gå ifra 126 x2 til 126 + 168
Euthyrox skal gå nesten som normalt.. skal bare ta 100 mg 3 ganger i uken og 50 mg de andre dagene.
Lurer på om jeg kommer til å huske alt, tror jeg må dra frem doseringsboksen og lage alt klart for en uke slik at det ikke blir noen feil


Kan jo ta frem en liten festlig historie som skjedde nylig.

Hadde et par montører innom på jobben som hadde vært hos en mann som hadde så masse medisiner. Det var visst rene medisinskapet. Han hadde til og med et sånt doseringskrin som bestemødrene pleier å ha..
Jeg satt helt stille og hørte på, åpner skuffen min og dro frem mitt doseringskrin. Montøren ble litt rolig, så begynte vi alle å le godt.

Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.






Follow my blog with bloglovin