Litt av hvert på en lange dag

Siden jeg kan begynne å gråte til en sports sending på p4
,så må jeg nok innrømme at jeg er litt ustabil i humøret.
Jeg som hater alt som heter sport, og bytter kanal for å høre på noe annet.
Det er derfor underlig at jeg kan begynne å snufse over sportsverden.
Må jo bare få si at jeg har ingen planer om å bli tilhenger av sport fremover.
Det var bare helt tilfeldig at jeg hørte på da jeg kjørte til jobb.

Har fått roet meg litt mer ned nå ang tingene i går.
Noe kan legges til sides mens andre ting er fortsatt helt ufattelig.
Jeg pleier å ikke skrive noe ang venner på bloggen min, men føler jeg bare må skrive litt nå. Personen det gjelder kan heller ta det opp med meg viss det blir ubehagelig, selv om jeg ikke nevner noen navn og gjør alt jeg kan for å beskytte vedkommende ifra å bli hengt ut. Det er over hode ikke mitt mål.
Ryktene sprer seg fort og det er nok mange i nærområdet mitt som vet det allerede. Første gang jeg hørte det ble jeg helt sjokkert, andre gangen jeg hørte om det ble jeg enda mer sjokkert og tenkte for meg selv: hvordan i all videste verden kan du vite det?
Jeg synes oppriktig synd på gutten og hans familie. Og for at ryktet ikke skal spre seg og bli helt feil tenkte jeg at det kunne være greit å blogge litt om det. Ikke fordi jeg vil henge ut familien eller gjør det ubehagelig for de. Ingen som leser bloggen kan vite hvem det dreier seg om. Ingen navn er stedplasser er nevnt.
Jeg er ikke så flink til å snakke om ting og bloggen har hjulpet meg på mange måter.
Så derfor:

Mopettis tanker for 18. februar 2010:

Hva skjer når en liten gutt på 7 år prøver å henge seg?

Sønnen til ei jeg kjenner prøvde å henge seg i garderoben på skolen.
Jeg kjenner bare klumpen i magen blir større jo mer jeg tenker på det.
7 år… 7 år og vil dø.
Det skulle ikke vært mulig. For et sjokk det må være for foreldrene.
Jeg har hørt at skolen har vært dårlige med oppfølging siden episoden skjedde.
Det sårer meg pga både gutten og foreldrene har behov for å komme seg igjennom dette.
De trenger støtte, omsorg og veiledning mm.
Jeg mener at en gutt på 7 år skal ikke vite hvordan enn kan ta livet av seg.
Det at han har hatt problem med mobbing på skolen som igjen har resultert i at han ikke har vilt gått ut for å leke etter skoletid pga han ikke vil møte mobberne er enda verre. Hvorfor har ingen gjort noe? Skifte skole, møte med mobberne.
Jeg synes ikke at foreldrene kan klandres for dette pga de har nok gjort alt de kan i forkant og støttet gutten så godt som de kan.
Av og til er det bare ikke lett å være foreldre.
Det er ingen fasit på livet.
Når enn hører om en sånn tragedie så blir plutselig ens egne problemer små.
Jeg rekner med når de bare får tatt tiden til hjelp så vil tingene bli bedre.
Men når slikt skjer, det er da enn kan se konsekvensen av mobbing.
Mange vil nok spørre seg om det hele bare var en lek som gikk galt..godt mulig, men det forklarer ikke at ungen i ettertid sier at han bare ville dø.

Men for å hoppe over til noe helt annet.
Nærmer seg jo helg og helg er digg.

Fredag i morgen… dagen da jeg får resultatene på blodprøven.
Hørtes gjerne litt mer dramatisk ut enn hva det er, men jeg er utrolig spent på hva blodprosenten og jernnivået viser.
Sist gang var blodprosenten på 12.4 og det håper jeg virkelig at den er enda.
Jeg har ikke lyst til å havne på sykehuset en gang til.
Kan ikke skryte at det var så behagelige undersøkelser.
Ligge på gangen og ha fullt av pensjonister tuslende forbi.
Har overhode ingenting i mot pensjonister, men det kan bli litt for mye når enn ligger på gangen og har en som ligger på et nabo rom og bare stønner .
En annen gikk i gangen og hadde stadig behov for ny truse siden det stadig oppstod et lite ”uhell”.
Krysser fingrene for det beste.. Hadde blodprosenten gått ned så ville jeg nok ha merket det på formen. Sist gang ble jeg bare trøttere og trøttere. Svimlet når jeg gjorde en brå bevegelse. Hvit som et laken i ansiktet.
Akutt mottaket hadde problem med å finne blodåren..det hadde og legesenteret.
Blodårene var som forsvunnet.
Men det gjenstår å se i morgen… er spent på resultatet
Det med medisinen må jeg gjerne ta opp siden jeg hadde glemt å ta den to ganger.

Jeg kjøpte et nydelig maleri i går. Har ei venninne som er så flink til å male.
Ser virkelig frem til å henge det opp i helgen. Har den perfekte plassen der det skal være.
Jeg har leitet lenge etter noe å henge opp på den plassen og endelig så fant jeg et flott maleri.

Satt på jobben i dag og hadde en stor pose med diverse frø i.
Ei på jobben som har vært så snill å delt en oppskrift på hjemmelaget knekkebrød.
Det eneste jeg trenger å gjøre er å tilsette salt og vann og steke de.
Utrolig gode knekkebrød..får bare håpe at jeg får de like godt til siden min bakekunnskaper ikke er verdens beste

Kan jo dele den her :

2 dl store havregryn
2 dl sammalt spelt
3,5 dl havrekli
1 dl linfrø
2,5 dl sesamfrø
2,5 dl solsikkefrø
2 ts salt
7 dl vann

Røres sammen, la svelle i ca 20 min. Klappes jevnt og tynt utover 2(3) langpanner som er foret med bakepapir.Bruk en pizzatrinse eller lignenede for å rute opp til passe knekkebrød. Det kan gjøres midt i stekingen.
Stekes med varmluft i 180 grader i ca 40-50 min. (til de er gyllenbrune)
NB slipp ut damp i mellom under stekeperioden.

Bør virkelig prøves

For første gang har jeg skaffet meg en dagbok for 2010.
Endelig kan jeg og skrive ned mine avtaler og ha litt mer kontroll.
Kan skrive ned i stedet for å trykke inn avtaler på en telefon som aldri gir beskjed unntatt det tidspunktet enn selv setter opp.
Plussen er jo at det er en dagbok som Irene har laget..hvem dama er vet jeg ikke, men det er en skikkelig munter bok.

På fremsiden står det:

La ilden brenne!
La livet stråle!


Nå frister det utrolig med en tur til Stavanger. Det er digg å ta bilen inn dit.
Parkere på Jorunnholmen og ta beina fatt. Gått innom Arkaden, kjøpt lerret hos søstrene greve, spist lunsj på en koselig kafé, sett på livet rundt kulturhuset
Kjørte nettopp en liten tur i Stavanger for å kikke litt. Så bygningene som hadde vært i brann for en mnd siden.
Breievannet var isbelagt og flere folk var utpå med skøyter.
Da tenker jo jeg for meg selv … mhm så digg det må være i sitte på en benk i parken og kikke på de som koser seg på skøyter, gjerne med en kopp kakao.
Spasere langs kaien. Det er fascinerende når store ferjer kommer å legger til,tømmer seg for biler og laster om bord igjen for å så kjøre. Tau ferjen er vel den største som går ifra Stavanger. Har kjørt den et par ganger.
Liker den ikke, det har vært så mange uhell at enn blir litt nervøs for å ta den.
Skjønner ikke at den får lov til å gå i det hele. Da er det bedre med den lille ferjen ifra Oanes- Lauvik



Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.






Follow my blog with bloglovin